Åndedrettsvern koblet til pusteluft fra kompressor (lavtrykkssystem)

• Vurder helserisikoen dette kan utgjøre for arbeidstakere 
• Vurder risiko for strømstans eller om det kan bli lite oksygen 
• Vurder tiltak som kan redusere risikoen, for eksempel ventilasjon eller justering av arbeidet. Husk at åndedrettsvern kun er aktuelt når andre tiltak for å redusere risiko ikke er tilstrekkelig!
• Vurder og gjennomfør forebyggende tiltak i samarbeid med arbeidstakerne, verneombud og tillitsvalgte

Trykkluftanlegget må settes opp etter produsentens anvisning og plasseres med tilgang til så ren luft som mulig. 

Pusteluft og alt utstyr fram til bruker må kontrolleres før bruk. Kontroll av trykkluftanlegget skal skje etter produsentens anvisninger.

Hvordan sikre ren pusteluft i trykkluftanlegget?
Krav til og kontroll av pusteluft
Veiledning om installasjon, drift og vedlikehold av trykkluftanlegg (dsb.no)

Hvis det er risiko for strømstans eller andre forhold kan stanse luftforsyningen, kan ikke åndedrettsvern koplet til pusteluft fra kompressor brukes som den eneste kilden til pusteluft. Dette gjelder også hvis det er fare for at forurenset luft kan trekkes inn i kompressoranlegget.

Da må arbeidstakeren må da ha en tilleggsløsning som kan gi pusteluft i det tidsrommet det tar å evakuere ut i friluft. Slike tilleggsløsninger er ikke tema her.  

Personer som ofte arbeider i miljø hvor luften kan ha lite oksygen, må ha oksygenmålere. Alternativet er å blåse mye friskluft inn i området og sørge for at friskluften kommer helt ned og helt inn.

Gå aldri ned eller inn i områder som kan ha lite oksygen uten hjelpemidler og uten å kjenne til forholdene.

Grenseverdier for pusteluft er gitt i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 5-5 

• Informer arbeidstaker om hvilke farer verneutstyret beskytter mot 
• Velg maske tilpasset bruker og arbeidsoppgaven 
• Gi tilstrekkelig opplæring i bruk og vedlikehold  

Det er viktig at pustelufta som tilføres åndedrettsvern, er ren og uten forurensninger. For å sikre dette må dere 

• gjøre regelmessig kontroll både av pustelufta og kompressoren med tilhørende tørke, filtre og distribusjonsnett fram til bruker.   
• kontrollere trykkluftanlegget etter produsentens anvisninger.  
• sørge for skriftlige rutiner for systematisk kontroll av pustelufta og kompressor med tilhørende utstyr frem til bruker

Hvordan sikre ren pusteluft i trykkluftanlegget? Krav til og kontroll av pustelufta

Service og vedlikehold av utstyr skal utføres av kompetent person

• Utstyr som forsyner trykkluft til åndedrettsvern, må være forsvarlig vedlikeholdt, helt og i orden.
• Kompressor må ha jevnlig tilsyn og service av kompetent person. Det er viktig at den som utfører slik kontroll og måling, har nødvendig kompetanse om målemetoder og det aktuelle trykkluftsystemet. 

Trykkluft kan inneholde alle forurensninger som kommer inn via luftinntaket, samt forurensninger som kan dannes i trykkluftanlegget. 

Det er viktig at luften som tilføres arbeidstakeren, er ren og at den ikke har ubehagelig lukt, smak eller helseskadelige påvirkninger.

• Kompressorens innsugsluft må komme fra et område med frisk uteluft slik at man unngår forurensing fra omgivelsene, for eksempel prosessanlegg, røyk og eksosgasser. For å sikre dette er det viktig at det ikke foregår aktiviteter eller lagring av farlige stoffer i nærheten av luftinntaket.
• Kompressoren bør plasseres i et eget ventilert rom etter anvisninger fra leverandøren. Rommet bør ikke være for trangt, da dette kan føre til dårlig kjøling av rommet og kompressoren.  
• Ved bruk av mobile anlegg der kompressoren ofte er dieseldrevet, må man være spesielt oppmerksom på risiko for at forurensninger kan trekkes inn i inntaket til kompressoren. Dette kan være forurensninger fra dieselmotoren, arbeidet som pågår eller fra omgivelsene. Slike arbeidssituasjoner må derfor risikovurderes spesielt.  
• Inntaket av pusteluft bør merkes tydelig.  

Vanlig atmosfærisk luft inneholder vann i form av vanndamp. Når atmosfærisk luft komprimeres, vil noe vann frigjøres fra lufta. Det er viktig at vann ikke kondenserer i rør eller utstyr, da vann kan være bærer av urenheter og gi grobunn for mikroorganismer.  

For å fjerne vann fra trykklufta må lufta derfor tørkes. Dette gjøres ved å lede lufta til en tørke.  

Tørken bør plasseres i nærheten av kompressoren og før trykktanken slik at man unngår korrosjon i tank og rørsystem.   

Det finnes ulike typer tørker som kan tørke pusteluften ned til ulike trykkduggpunkt. Trykkduggpunkt er definert som den temperaturen og det trykket hvor vanndampen går over til væskeform og skilles ut som kondens. Laveste oppnåelige omgivelsestemperatur som trykkluften blir utsatt for vil bestemme hvilken type tørke som bør velges. Lavere temperatur krever tørrere luft.

Det er svært viktig at tørken er egnet til å brukes til pusteluft. Valg av tørke vil avhenge av om kompressor og trykkluftsystemet er plassert i et oppvarmet lokale og hvor pusteluften brukes. Hvis utstyret og arbeidstakeren blir eksponert for minusgrader, er det viktig å ha lavt nok trykkduggpunkt.  

Ulike typer tørker kan tørke luften til ulike trykkduggpunkt: 

• Kjøletørke: tørker luften til trykkduggpunkt på 3–8 °C  
• Adsorpsjonstørke: tørker luften til trykkduggpunkt vanligvis rundt -20 °C til -40 °C  

Det er viktig at pusteluften ikke er for tørr, da veldig tørr luft kan føre til uttørring av luftveiene. 

Valg av tørke ved kjent omgivelsestemperatur

For å unngå kondensering av vann i trykkluftsystemet for pusteluft, er det viktig å velge en type tørke som gir lavt nok trykkduggpunkt i forhold til laveste omgivelsestemperatur som kan oppstå der utstyret er plassert og pusteluften brukes.  

Hvis omgivelsestemperaturen er kjent, skal trykkduggpunktet være minst 5 °C lavere enn laveste oppnåelige omgivelsestemperatur. Omgivelsestemperaturen er vanligvis kjent ved arbeid med lavtrykksanlegg.

Dersom trykkduggpunktet er lavere enn laveste oppnåelig omgivelsestemperatur, vil vanndamp i trykkluften aldri kunne kondensere i slanger, reguleringsventiler eller i åndedrettsvernet.   

• Eksempel 1: I et anlegg med adsorpsjonstørke ble trykkduggpunktet målt til -29,6 °C ved 5,9 bar. Dersom laveste omgivelsestemperatur aldri kommer under –29,6 °C, vil vanndamp i trykkluftanlegget dermed ikke kondensere.  

• Eksempel 2: I et anlegg med kjøletørke er trykkduggpunktet på 5 °C. Ved kjent omgivelsestemperatur må temperaturen hvor rør, slanger og bruk av pusteluft aldri være under 10 °C. Er laveste omgivelsestemperatur under 10°C kan kjøletørke ikke brukes. Da må man i stedet velge adsorpsjonstørke eller membrantørke avhengig av hva som er laveste oppnåelige omgivelsestemperatur.     

Valg av tørke ved ukjent omgivelsestemperatur

Hvis temperaturforholdene for bruk og oppbevaring av komprimert lufttilførsel er ukjent, må trykkduggpunktet ikke på noe tidspunkt overstige -11 °C. 

Er omgivelsestemperatur ukjent, se standard NS-EN 12021, tabell 3 (standard.no). 

Pustelufta skal være ren og fri for lukt og smak. Derfor må pusteluft fra kompressor passere partikkel- og gass(kull)filter, som fjerner oljer, oljedamp og forurensninger fra trykklufta.

Partikkelfilter

Beskytter mot partikler, f.eks. støv, rust, mikroorganismer og væskepartikler (aerosoler). Partikkelfilter fjerner ikke forurensing i dampform. 

Gassfilter (kullfilter)

Beskytter mot rester av smøreoljer og løsemidler i damp- og gassform. 

Ha gode rutiner for montering og skifte av filter

• Monter og plasser filerenhetene i anlegget i henhold til leverandørens anbefalinger.
• Vurder å plassere filter på flere steder i trykkluftsystemet og ved luftuttak til pusteluft.
• Etabler rutiner for kontroll og bytting av filtre i samarbeid med leverandøren
• Det bør gjøres målinger for å kontrollere at filter byttes ofte nok.  Gode og klare rutiner skal sikre at pustelufta alltid har god kvalitet.

Det bør brukes rustfrie rør, varmforsinket rør eller rør med lignende egenskaper i distribusjonssystemet. Dersom rør skrus sammen, bør det brukes gjengetetning som ikke brytes ned av olje.  

Koblinger som brukes til trykkluftforsynt åndedrettsvern, bør ikke være av samme type som brukes i arbeidstrykkluftsystemet. Dette er for å hindre at trykkluftsutstyr som brukes til pusteluft, ikke benyttes til andre formål. Vurder alternative koblinger på for eksempel uttak til filterpanel/kombinasjonsfilter og reguleringsventiler/beltefilter.  

Trykkluftslanger til pusteluft må være av en luktfri type og må ikke avgi skadelig damp eller gass. Slangen bør være så stiv at trykklufttilførselen ikke stoppes eller hindres av ytre påkjenning, for eksempel hvis noen tråkker på den eller om det blir en knekk på slangen.  

Følg leverandørens anvisninger når det gjelder valg av distribusjonssystem og tilhørende utstyr. 

Figur 1 viser et eksempel på et trykkluftanlegg med tørr trykktank. Det er mange ulike måter å bygge opp et slikt anlegg på, og det er alltid viktig å forhøre seg med produsenten for å sikre at anlegget oppfyller behovene i virksomheten.   

Figur 1: Eksempel på trykkluftanlegg med følgende komponenter: 1. Innsug av luft, 2. Kompressor med vannutskiller, 3. partikkelfilter, 4. partikkelfilter, 5. tørke, 6. partikkelfilter, 7. trykktank, 8. uttak for luft til verktøy, 9. partikkelfilter og kullfilter, 10. reduksjonsventil, 11. bruker.

Drifts- og vedlikeholdsrutiner av kompressorsystemet bør være i samsvar med leverandørens anvisninger, samt DSBs veiledning:

Temaveiledning om bruk av farlig stoff – Del 2 Kapittel 3 Trykkluftanlegg (dsb.no)

I regelverket er trykkluft definert som farlig stoff:

Forskrift om håndtering av farlig stoff (lovdata.no).  

Luktegrensen for olje er rundt 0,3 mg/m³, og innholdet i trykklufta anbefales å ligge under denne verdien. Totalt VOC-innhold anbefales å ligge < 0,1 mg/m³.  

Forskrift om tiltaks- og grenseverdier §5-5

Pusteluftkvaliteten må jevnlig kontrolleres slik at man er sikker på at lufta er ren og uten forurensing. Det må dokumenteres at trykkduggpunktet er lavt nok i forhold til laveste omgivelsestemperatur slik at vanndamp ikke kan kondensere i trykkluftanlegget eller i åndedrettsvernet.  

Gjør målinger av pustelufta

Prøvetaking av lufta skal skje ved uttak til bruker. Det må tas hensyn til forhold som påvirker pustelufta. Dette kan eksempelvis være værforhold, kvaliteten på lufta ved luftinntaket og at plasseringen av luftinntaket endres.

Det kan gjøres kontinuerlige målinger eller det kan gjøres rutinemessige målinger: 

• Kontinuerlige målinger skal ha alarm som aktiveres ved for høye nivåer.
• Rutinemessige målinger av pusteluft analyseres/leses av enten i etterkant analogt eller digitalt med direkte analyse hvor resultat av måling blir gitt digitalt.  

Bruk måle- og analysemetoder med tilstrekkelig nøyaktighet. Ta hensyn til metodens usikkerhet og nøyaktighet ved vurdering av resultatet. Følg produsentens anbefalinger når det gjelder antall prøver, prøvetakningstid og type rør.   

Måleutstyret skal kalibreres i henhold til leverandørens anbefalinger.  

Slik bruker dere indikatorrør  

Dere kan bruke indikatorrør til indikative målinger av pusteluftkvaliteten. Som navnet sier, har indikatorrør relativt stor måleusikkerhet. Dermed gir de kun en indikasjon på nivået av forurensning. Dersom dere i tillegg utfører kun én enkelt måling, blir resultatet enda mer usikkert.

Når dere bruker indikatorrør (kjemisk analyse), bør dere derfor ta minimum to parallelle prøver. Hvis målingene ender i nærheten av grenseverdien, eller hvis det er stort avvik mellom prøvene, bør dere ta flere prøver.   

Dersom kontrollen av pustelufta viser at noen av forurensningene overskrider grensene i forskrift om tiltaks- og grenseverdier § 5-5, må dere stanse bruken av pusteluft inntil dere har funnet årsaken til overskridelsen.

Sjekk følgende:  

• Luftinntak  
• Filter  
• Tørke  
• Trykktank  
• Inspeksjon/renhold av rør, slanger og utstyr  

Gjennomfør en ny kontroll av pustelufta før oppstart, og kontroller at grenseverdiene ikke overskrides.  

Mål luftkvaliteten 

• minimum en gang per år som rutinemessig kontroll  
• på nytt anlegg   
• ved endringer i trykkluftsystemet   
• ved mistanke om at pustelufta er forurenset   
• ved duggpunktalarm (dersom det er installert)  
• i etterkant av hendelser som har gitt alarm og/eller forurensning ut i systemet  
• før filterbytte for å sjekke at intervallet mellom filterbytte er ok  

Hvis anlegget har vært ute av drift, skal dere følge leverandørens anbefalinger for nedstengning og oppstart.    

Målinger og vurdering av pusteluftkvalitet skal gjøres av en person som har nødvendig kompetanse og erfaring.

Personen må ha kjennskap til det konkrete trykkluftsystemet, målemetoder og relevante standarder er nødvendig. Det er ofte hensiktsmessig at en tredjepart utfører kontrollen.   

Kontrollen av pustelufta må dokumenteres grundig. God dokumentasjon legger grunnlag for å kunne følge opp kontrollen av pustelufta fra gang til gang. I tillegg må dere kunne vise fram dokumentasjonen hvis Arbeidstilsynet ber om det.

Dette bør dokumentasjonen inneholde:  

• hvem som har utført målingen
• tid og sted for målingen   
• kompressortype, type tørke, type filtre  
• målemetode og type instrument   
• bekreftelse på at utstyret er kalibrert (kalibreringssertifikat)  
• en god beskrivelse av hvordan målingen er utført  
• måletrykk  
• trykkduggpunkt  
• omgivelsestemperatur  
• resultater av målingen og vurderingen av disse, med henvisning til forskrift om tiltak og grenseverdier § 5-5  
• forslag til tiltak  
• vurder bruk av bilder i rapporten for eksempel av indikatorrør/analyseapparat/resultater  

Kompressoren kan avgi oljetåke og oljedamp til trykklufta. Grunnen til dette kan være unormalt høy temperatur i kompressoren eller omgivelsene. Da kan kompressoren avgi lettflyktige forbindelser fra olje som er i filtrene.

Eksponering for oljetåke og oljedamp i høye konsentrasjoner kan føre til betennelsesreaksjoner i lungene.  
 

Partikler kan bli frigitt til pustelufta ved overoppheting, korrosjon og rengjøring av slanger og rør. Eksempler på slike partikler er rust og metallpartikler. Innånding av slike partikler kan føre til ulike typer luftveislidelser. 

Når pustelufta avkjøles, kan det oppstå kondens.  Dette fører til vann i distribusjonssystemet, noe som gir grobunn for mikroorganismer som bakterier, virus eller sopp. Også partikler og olje kan føre til vekst av slike mikroorganismer i trykkluftanlegget.

Sannsynligheten for oppvekst av disse mikroorganismene øker hvis trykkluftanlegget ikke har vært i bruk på en stund, for eksempel etter en ferie.  

Eksponering for mikroorganismer kan føre til luftveisirritasjoner og sykdommer i luftveiene, blant annet infeksjoner, bronkitt, astma og alveolitt.  

Spesielt farlig er det hvis bakterier i systemet danner hydrogensulfid (H2S). Hydrogensulfid kan forårsake etseskader, irritasjon og inflammasjon, og eksponering for høye konsentrasjoner kan føre til raskt bevissthetstap og død.  

Karbonmonoksid er en giftig gass uten farge og luft. Karbonmonoksid kan dannes ved overoppheting av kompressoroljen, eller gassen kan komme fra en ekstern kilde ved kompressorens luftinntak (for eksempel eksos fra kjøretøy).  

Karbonmonoksid binder seg til hemoglobinet i blodet og forhindrer dermed transport av oksygen. 

Eksponering for karbonmonoksid fører til oksygenmangel i cellene og kan gi symptomer som trøtthet, redusert yteevne og hodepine. Ved svært høye konsentrasjoner er det risiko for bevisstløshet og død.

Karbondioksid kan dannes ved overoppheting av kompressoroljen, eller gassen kan komme fra ekstern forurensing ved kompressorens luftinntak. Vanlig uteluft inneholder ca. 400 ppm karbondioksid.  Høye konsentrasjoner av karbondioksid vil kunne føre til hodepine og svimmelhet.  

Forbrenningsgasser kan dannes ved overoppheting av kompressoranlegget og slanger.   Dersom trykkluften blir for tørr, kan det gi uttørring av luftveiene.